Tale om heimsleg
Snø og granskog er heimsleg
Frå fyrste stund er det vårt
Før nokon har fortalt det, at det er snø og granskog
Har det plass i oss,
Og sidan er det der, heile, heile tida
Meterdjup fonn kring mørke tre,
Det er for oss
Innblanda i vår eigen ande,
Heile, heile tida.
Om ingen ser det, har vi snø og granskog med
Ja, lia med snø, og tre ved tre så langt ein ser
Kvar vi er, vender vi oss imot det
Og har i oss ein lovnad om å koma heim
Koma heim, gå borti der
Bøyge greiner, og kjenne så det fær i ein
kva det er å vara der ein høyrer til.
Heile, heile tida
Til det er slåkt i våre innlandshjarte
talk about the home
snow and spruce-forest is home.
from the very beginning, it was ours.
before anyone has told us, the snow and spruce-forest,
it has its place in us
and then it is there, the whole, whole time.
waist-high drift around dark trees
it's here for us!
mixed into our own breath.
the whole, whole time.
even no one sees it, we have snow and spruce-forest
yes, the hill under snow, and tree upon tree, as far as you gaze
wherever we are, we find ourselves facing this
and have in us a promise about coming home
coming home, going out there,
bending branches, and feeling so it flares in you
what it is where you belong.
the whole, whole time,
until it is removed from our hearts.
